Det går ikke lenger an å gjemme seg

fullmånen lyser opp landskapet

jorda vår

sjelen 

Det gikk ikke an å gjemme seg

supernovaens kollisjon 

ga traumer

som heales

i fullmånens lys

i spennet

mellom Løvens Tidsalder

og Vannmannens

Astrolog og åndelig lærer, Barbara Hand Clow (født 1943) ga i 2001 ut boka Catastrophobia: The Truth Behind Earth Changes. Revidert og utvidet utgave kom i 2011 i Awakening the Planetary Mind. Her peker hun indirekte på det som skjer nå i 2020, hvor koronaviruset er en perfekt aktør på scenen midt i spotlighten/ i lyset fra "fullmånen", for at vi skal se resultatene av å ha drevet rovdrift på jorda vår i tusener av år. Og på vår egen sjel. Og hvordan vi nå kan finne helbredelse.

Hand Clow sier om fullmånens lys i vår tid: "Kataklysmen oppstod midt i det som kan kalles vår første Great Age - Løvens - så skiftet inn i Vannmannen er en inngang i tegnet som er motsatt Løven. I følge astrologiske prinsipper er det å regne som en fullmåne, der vi høster alt det vi har skapt siden Løvens Tidsalder og kataklysmen. Dette skjer mens arkaisk innhold i psyken trigger bølger av barbariske krigshandlinger og personlige psykoser, som om noen åpnet en Pandoras Eske, og lot den forbli åpen. For å integrere Vannmann energi med vår sanne fortid må vi huske kataklysmen. Hvem var vi da? Hva hendte oss?" [min oversettelse]

Hand Clow tar oss til den verdensødeleggende katastrofen 11 500 år tilbake i tid som vi, ifølge Hand Clow, fremdeles kollektivt påvirkes av, helt inn i våre innerste grunnvoller/ celler. Fragmenter fra en supernova i stjernesystemet Vela kom inn i vårt solsystem og traff jorda. Den skapte oversvømmelser, kjent i Bibelen som syndfloden; Guds straff for våre synder. Var det også da sagnomsuste Atlantis forsvant i havet?

Forfatteren forsøker å finne ord for det som skjedde, for å vekke vårt eget minne: 

"Store elektromagnetiske stormer overveldet det bioelektriske feltet hos dyr, mennesker, planter og til og med steiner. På denne dagen ble frykt så dypt innprentet i den menneskelige bevisstheten at vi siden den gangen har forsøkt å undertrykke og fornekte dette minnet. Følgen ble kaos mens vulkaner eksploderte og spydde giftige gasser, havene og sjøene kokte, og Jorda rystet og revnet noe helt usannsynlig." [min oversettelse]

Denne kollisjonen mellom supernovaen og jorda utslettet altså nesten alt av mennesker, dyr og planteliv. Den skapte oversvømmelser i tusenvis av år og jordskorpa beveget seg. Det var en kamp for å overleve, i liv etter liv etter liv etter titusener av liv. Følgene skapte stor frykt og fobier i den kollektive psyken. Det er bare å se på seg selv og se rundt seg.. Enhver kan lese mer om dette i hennes bok, og ikke minst er det da en betydelig investering i seg selv og i livet å løse opp i denne felles traumatiske hendelsen.

Koronaviruset gir jorda en pustepause og tvinger oss til å ransake oss selv og våre verdier. Gamle og utdaterte trossystemer kastes det lys over. Kontroll, overgrep, rigiditet, konservatisme, ortodokse overbevisninger, med mer. Boka er da også et tilbakeblikk på 15 000 år med psykologihistorie. Forfatteren mener at en større orientering mot Melkeveien og Vannmannens Tidsalder krever at vi forstår mer av arketypenes betydning, og hvordan de inspirerer kulturer. Hand Clow sier vi har for det meste vært ubevisste om arketypene, som fins i det kollektive ubevisste, helt til psykolog Carl Gustav Jung gjorde oss oppmerksomme på dem. Og også i menneskehetens hukommelse, slik Sigmund Freud pekte på. Vi er nå ved et viktig vendepunkt i historien. 

Hand Clow viser videre til hvorfor det nå (fra 2001 da boka først kom og fremover) er tiden for healing. Hun ser astrologisk tilbake, og ser fremover, mot Vannmannens Tidsalder.

En god hjelper for oss kan være den store healer i astrologi; Chiron, en planet som astrologer mener skal ha blitt oppdaget i 1977, men som Hand Clow selv mener var en lærer for astrologer også for 10 000 år siden, bare vekket på ny i 1977. Ifølge forfatteren vil en kollektiv healing av traumene som oppstod av kataklysmen, åpne opp for at menneskeheten husker seg selv, gjennom innstrømming av energi fra det galaktiske senter. For noen kan det høres mystisk ut, men for enhver er det absolutt nødvendig å arbeide med seg selv og heale seg selv for å skape en bedre fremtid for oss selv og for jorda vår. Belønningen er en revitalisering av det hele mennesket med et liv på et mer høyfrekvent og bevisst nivå, kollektivt.

Etter 11 500 år med materiell vekst (for å holde nede smerten av alle traumene vi bærer på) vil det, slik Hand Clow og meg selv og mange andre vil se det; det kommer nå en tid der andre verdier blir viktige. Barbara Hand Clow har skrevet om Chiron i Chiron: Rainbow Bridge Between the Inner and Outer Planets (2002), og der healeren Chiron kan gi innsikt som kan lindre smerte, så vil jeg også nevne boka hennes Astrology and the Rising of Kundalini (2013). Hand Clow ser det slik at i den siste delen av den materialistiske tiden vi er i nå, så ser vi dette tydelig speilet i samfunnet gjennom en svak helse og en svak livskraft, samt svak genetisk integritet hos mange. Vi kan føye til selvmord og mange former for isolasjon. Man får ingen bekreftelser på den man er på et menneskelig plan.

Vannmannens Tidsalder bærer bud om å revitalisere kroppen vår, skriver hun, hvor kropp og psyke henger sammen. Hand Clow forklarer at Uranus aktiverer kundalinienergien. Kundalinienergien er kraften vi finner i akupunktur, og i healing og som åndelige lærere vekker. Med andre ord behøves en helt annen tilnærming til helse enn tabletter og et syn på at det bare er å kurere en plage med en pille, som også er fylt av giftstoffer, skadelige for både kroppen vår og for miljøet. Hand Clow: "Mennesker med en oppvåknende kundalini er veldig "psychic" og energiske, og etterhvert som Vannmannenergien bygger seg opp i dem vil de søke healingmetoder som stimulerer kundalinienergien, for å redusere veksten av  kroniske sykdommer. Tusenvis av år, før vestlig medisin ble vanlig, ble kundalinienergien brukt for å revitalisere kroppen og reparere genene. Dette er en arv fra før kataklysmen, og Vannmannens Tidsalder bare gjenoppvekker dem". 

Jeg deler fullt ut Barbara Hand Clows oppfordring om at vi må gjenoppvekke forholdet vårt til stjernene. Det gjelder både det å se at et horoskop har betydning for eget liv og de dramaene som spilles ut i det, men også i en større spirituell sammenheng, som også står i en helt konkret samfunnsmessig kontekst. Vi har erobret alt i den ytre verden og levd med en frihet uten konsekvenser. Samtidig er vi så fanget i oss selv og den smerten vi bærer på at om vi fremdeles skal være her så må vi fri oss fra det som tynger, slik at vi kan oppleve en større indre frihet og revitalisering. Menneskeheten kan ikke fortsette å eksistere her på jorda hvis vi føler oss uønsket og tror vi er skapt for å lide. Det er et negativt uttrykk for Fiskenes Tidsalder, som vi nå avslutter.

Jeg kommer til å skrive mer fremover om alle aspektene jeg her har berørt.

Takk for at du leste!

Boka som jeg hele veie har referert til er altså Barbara Hand Clow: Catastrophobia: The Truth Behind Earth Changes. 2001/ ny utgave kom i 2011. 

Om forfatteren, se Barbara Hand Clow

Kaisa